hits

Mine to små barn, min medisin.

Publisert: 08.12.2017 @ 01:05 // Blogg // 4 kommentarer

God kveld/natt dere - dette ble et mye senere innlegg enn jeg hadde planlagt. Men nå er det jo slik at jeg er en natteravn i utgangspunktet, så det får bare bli sånn.

I går nevnte jeg at jeg skulle lage et innlegg om hundene våre. "Mine to små barn". For det er nettopp det de er for oss. Jeg tror det er slik for de fleste som har kjæledyr, de blir jo barna våre! Spesielt for oss som ikke har noen "ekte" barn heller. 

Det å få hund var for meg en "medisin". Dagene hjemme ble lange, jeg slet med å komme meg ut. Når jeg først var ute, var jeg redd for å gå alene. Dere vet, den onde sirkelen som resulterer i at man bare ender opp i sofaen.. Jeg ønsket en firbent turkamerat. Problemet for vår del er at S er allergisk. Veldig allergisk! Jeg trålte derfor nettet etter disse typiske "allergivennlige" hundene. 

(Jeg vet jo at det ikke er noe som heter det, men hunder uten underpels produserer mindre allergener - derav mindre reaksjon)

Den rasen de flest allergikere anbefalte, var Yorkshire Terrier. Jeg tok kontakt med raseklubben og forskjellige oppdrettere. Jeg kom i kontakt med en fantastisk dame på Østlandet, som hadde en liten venn på 1 år som skulle omplasseres. Noen dager etterpå flydde jeg ned til Oslo og hentet hjem vår lille skatt. 

Hils på Leo:

Navn: Leo♥

Rase: Yorkshire Terrier♥

Født: 28.05.2015♥

Jeg har aldri sett så mye personlighet i en hund som jeg har med Leo. Han er sta og egen - men også verdens største pappadalt og kosegutt. Han er smartere enn vi kan fatte, og lærer seg triks på 1-2-3. Når han blir pratet til sitter han å snur på hodet , som at han prøver å forstå. Han er utholden og kan være med på lange fjellturer. Vi bor heldigvis på landet, og her kan han gå løs på tur. Han elsker å utforske, og finner alt i naturen veldig interessant. Han er en artig turkamerat, og bare det å se på han er underholdning i seg selv. Selv om Leo er liten og i kategorien "selskapshund" , liker han ikke å bli løftet og bært på. Og her kommer noe om irriterer meg: Personer som syns det er rart eller blir forbauset over at han ikke liker å bli løftet. Den eneste reaksjonen hans er at han vrir seg og vil ned, så det er ikke verre enn det. Poenget mitt er, han er ingen "kosebamse" som man kan styre med selv om han er liten. Når Leo vil kose, eller når han skal sove - så hopper han opp i sofaen til oss (som oftest L, pappadalt som nevnt) og ligger seg til å sove. Slik er han - og vi er glad i han akkurat slik han er ♥

__________________________________________________________________________________________

Hils på den andre skatten vår:

Navn: Molly♥

Rase: Shih Tzu / Yorkie ♥

Født: 19.03.2016♥

Molly er en sjarmerende liten jente, som også har sine særpreg. Det som er veldig typisk for henne, er at hun er glad når hun kommer INN fra tur. Molly liker seg best inne, helst foran varmepumpen eller på et mykt teppe. Hun sover veldig mye, og elsker mat. Og da snakker vi elsker! Hun spiser hva som helst (nei, hun får ikke hva som helst...). Men det hun får, det går rett ned. Molly er også glad i å lære nye triks, selv om hun bruker vesentlig lenger tid enn storbroren. Molly er veldig knyttet til meg. Når vi går på tur, og hun går løs - så går hun "fot" uten kommando. Hun er aldri uten for mitt synsfelt, og skal alltid ha kontroll på hvor jeg er. Molly liker seg best med kjente og kjære. Ukjente mennesker kan være veldig skummel, og hun bruker tid i nytt selskap. Etter at hun lærte seg å sitte bamse, tar hun dette trikset lett i bruk når hun har lyst på noe. Om det er mat, en leke etc. Det er veldig søtt, men avslører også at hun er ganske utspekulert og vet hva hun vil. Hun er omtrent som et dåvendyr, og kan lett gå fra lek til å sove på et blunk. En skikkelig storsjarmor, og de store øynene er ofte vanskelig å si nei til. Jeg er heldigvis flink der, og derfor sitter hun som regel bamse borte med L... :-)

(Jeg burde ha børstet barten, jeg vet...)

Så: Her var en introduksjon av min firbente familie ♥ 

 

- H

 

 

 

 

4 kommentarer

08.12.2017 kl.17:08

Å så nydelig de var. Det er rart hvor glad man kan bli i en hund, og hvor mye personlighet de har. De blir absolutt en stor del av familien<3

allorami

08.12.2017 kl.17:20

Anonym:
Tusen takk<3
Ja, de blir det! Veldig takknemlig for dem. Ønsker deg en god helg :-)

Mimastjerne

08.12.2017 kl.18:41

Ååh de var søte :-D herlig med personlighet hos dyrene. Viktig at de blir sett som de er. <3

allorami

08.12.2017 kl.19:56

Mimastjerne:
Tusen takk <3
Ja, de må bli sett som de er!

Ønsker deg god helg! :-)

Skriv en ny kommentar