hits

Mine to små barn, min medisin.

Publisert: 08.12.2017 @ 01:05 // Blogg // 4 kommentarer

God kveld/natt dere - dette ble et mye senere innlegg enn jeg hadde planlagt. Men nå er det jo slik at jeg er en natteravn i utgangspunktet, så det får bare bli sånn.

I går nevnte jeg at jeg skulle lage et innlegg om hundene våre. "Mine to små barn". For det er nettopp det de er for oss. Jeg tror det er slik for de fleste som har kjæledyr, de blir jo barna våre! Spesielt for oss som ikke har noen "ekte" barn heller. 

Det å få hund var for meg en "medisin". Dagene hjemme ble lange, jeg slet med å komme meg ut. Når jeg først var ute, var jeg redd for å gå alene. Dere vet, den onde sirkelen som resulterer i at man bare ender opp i sofaen.. Jeg ønsket en firbent turkamerat. Problemet for vår del er at S er allergisk. Veldig allergisk! Jeg trålte derfor nettet etter disse typiske "allergivennlige" hundene. 

(Jeg vet jo at det ikke er noe som heter det, men hunder uten underpels produserer mindre allergener - derav mindre reaksjon)

Den rasen de flest allergikere anbefalte, var Yorkshire Terrier. Jeg tok kontakt med raseklubben og forskjellige oppdrettere. Jeg kom i kontakt med en fantastisk dame på Østlandet, som hadde en liten venn på 1 år som skulle omplasseres. Noen dager etterpå flydde jeg ned til Oslo og hentet hjem vår lille skatt. 

Hils på Leo:

Navn: Leo♥

Rase: Yorkshire Terrier♥

Født: 28.05.2015♥

Jeg har aldri sett så mye personlighet i en hund som jeg har med Leo. Han er sta og egen - men også verdens største pappadalt og kosegutt. Han er smartere enn vi kan fatte, og lærer seg triks på 1-2-3. Når han blir pratet til sitter han å snur på hodet , som at han prøver å forstå. Han er utholden og kan være med på lange fjellturer. Vi bor heldigvis på landet, og her kan han gå løs på tur. Han elsker å utforske, og finner alt i naturen veldig interessant. Han er en artig turkamerat, og bare det å se på han er underholdning i seg selv. Selv om Leo er liten og i kategorien "selskapshund" , liker han ikke å bli løftet og bært på. Og her kommer noe om irriterer meg: Personer som syns det er rart eller blir forbauset over at han ikke liker å bli løftet. Den eneste reaksjonen hans er at han vrir seg og vil ned, så det er ikke verre enn det. Poenget mitt er, han er ingen "kosebamse" som man kan styre med selv om han er liten. Når Leo vil kose, eller når han skal sove - så hopper han opp i sofaen til oss (som oftest L, pappadalt som nevnt) og ligger seg til å sove. Slik er han - og vi er glad i han akkurat slik han er ♥

__________________________________________________________________________________________

Hils på den andre skatten vår:

Navn: Molly♥

Rase: Shih Tzu / Yorkie ♥

Født: 19.03.2016♥

Molly er en sjarmerende liten jente, som også har sine særpreg. Det som er veldig typisk for henne, er at hun er glad når hun kommer INN fra tur. Molly liker seg best inne, helst foran varmepumpen eller på et mykt teppe. Hun sover veldig mye, og elsker mat. Og da snakker vi elsker! Hun spiser hva som helst (nei, hun får ikke hva som helst...). Men det hun får, det går rett ned. Molly er også glad i å lære nye triks, selv om hun bruker vesentlig lenger tid enn storbroren. Molly er veldig knyttet til meg. Når vi går på tur, og hun går løs - så går hun "fot" uten kommando. Hun er aldri uten for mitt synsfelt, og skal alltid ha kontroll på hvor jeg er. Molly liker seg best med kjente og kjære. Ukjente mennesker kan være veldig skummel, og hun bruker tid i nytt selskap. Etter at hun lærte seg å sitte bamse, tar hun dette trikset lett i bruk når hun har lyst på noe. Om det er mat, en leke etc. Det er veldig søtt, men avslører også at hun er ganske utspekulert og vet hva hun vil. Hun er omtrent som et dåvendyr, og kan lett gå fra lek til å sove på et blunk. En skikkelig storsjarmor, og de store øynene er ofte vanskelig å si nei til. Jeg er heldigvis flink der, og derfor sitter hun som regel bamse borte med L... :-)

(Jeg burde ha børstet barten, jeg vet...)

Så: Her var en introduksjon av min firbente familie ♥ 

 

- H

 

 

 

 


Risboller i muffinsform. Enkelt, godt og pent.

Publisert: 06.12.2017 @ 20:45 // Blogg // 0 kommentarer

God onsdag til alle der ute.

Her i Bergen bøtter det ned, i kjent stil. Jeg , eller faktisk vi sitter bunkret inne under hvert sitt teppe. Blir nok laget hver sin stor kopp kakao i dag også.

-Oppskrift i forrige innlegg-

Hundene hater regn, og vi får dem så vidt utenfor døren. Begge to er hentet fra andre steder i landet, tipper de ble fornøyd da de skjønte at de skulle bo i Bergen. Kremt!

Jeg tenkte jeg kunne lage et eget innlegg om hundene i morgen, slik at dere kan bli litt kjent med dem også!

 

I kveld tenkte jeg å dele farmors oppskrift på risboller. Disse lager vi hvert år, og jeg begynner som vanlig på julebaksten tidlig. Vi skal jo nyte det maks, ikke sant?!

 

Dette trenger du:

☺ 150 gram delfiafett

☺ 1 egg

☺ 2,5 dl melis

☺ 1 plate kokesjokolade (anbefaler dronningsjokolade)

☺ 2 sp sterk kaffe. Valgfritt.

☺ 1 ts vaniljesukker

☺ 7-8 dl ris. Her føler du deg litt frem.

________________________________________________________________________

Dette gjør du:

1. Smelt delfiafettet og sjokoladen sammen. Avkjøl dette, mens du går videre.

2. Pisk egg og melis luftig.

3. Når delfiafettet og sjokoladen er passe avkjølet, tilsetter du dette i eggedosisen. 

4. Ha i ris til passe / ønsket konsistens.

Du kan lage to varianter. Enten på bakepapir:

Eller i muffinsformer: 

Jeg personlig syns det er mye "enklere" og finere i muffinsformer. Det er lettere å spise, og finere når man serverer. Jeg hadde desssverre ikke flere muffinsformer med julemotiv (det må på handlelisten) - så det ble noen med uglemotiv i stedet.

 

Risbollene oppevares kjølig.

 

Ha en fin kveld!

 

- H

 

1 Desember - Oppskrift på hjemmelaget kakao.

Publisert: 01.12.2017 @ 16:31 // Blogg // 4 kommentarer

 

1 Desember 

Ja, i dag er det første Desember. Jeg hater denne mørketiden, derfor er det så godt med alle de fine julelysene rundt om kring. Det gir en ekstra kos og en god følelse. Snø hjelper også på, men det er dårlig med det her i Bergen. I følge yr.no må jeg se lenge etter det også. Dessverre.

 Selv har jeg fått opp noen lysestaker i dag. Samt fått rotet frem og børstet støvet av noe adventspynt - til og med funnet frem en duk. Hvis det er noe vi har lite av, så er det pynt til advent. Jeg har flere kasser med rød julepynt, men det skal jeg vente litt med. Jeg var en kjapp tur innom Europris i dag, men jeg må si at jeg ble litt skuffet over utvalget til advent. Det gikk mest i stearinlys og telysholdere. DÈT har jeg ihvertfall nok av. 

En annen kos jeg nyter MYE (ops..) i Desember er kakao. Tidligere brukte jeg Freia sine pakker med kakao og likte det kjempe godt. Heeelt til svigermor introduserte meg for hjemmelaget kakao! Jeg ble frelst. Det er så enkelt, og herlighet - så utrolig godt. Under her kommer en enkel og god oppskrift på kakao.

 

(Jeg glemte melken på bildet...)

 

 Hjemmelaget kakao på 1-2-3 

Dette trenger du:

En plate dronningsjokolade (eller annen kokesjokolade)

♥ Smør. Jeg bruker melange. 

1 liter Helmelk

♥ Krem. Jeg bruker ferdig krem. Men det er selvsagt best om du lager selv!

♥ Marshmallows. Små eller store.

Slik gjør du:

♥ Start med å smelte smøret i en kjele. En enkel huskeregel på mengde; Smøret skal dekke bunnen på kjelen. Ca 100-200 gram.

♥ Knekk sjokoladen i biter og tilsett i smøret. Rør konstant til sjokoladen er helt smeltet.

 Tilsett melken sakte mens du rører. 

♥ La det koke opp mens du rører med jevne mellomrom.

Hell kakaoen i en stoor kopp, ha i noen marshmallows og topp med krem.

Voilà!

 

- H ♥


Bipolar 2 - Depresjon. Usensurert.

Publisert: 30.11.2017 @ 05:55 // Blogg // 5 kommentarer

30.11.17 Kl. 05:24

I morgen er det 1 desember. Jenten som elsker julen og alt som hører med har nok med å eksistere. Det er tungt å stå opp, det er tungt å være våken. Hvis  energien måles fra 0-10 er den i minus. Tungt er ordet som går igjen. 

Det hele startet i slutten av september. Som en grå tåke kom depresjonen snikende. Jeg kunne se den komme, og jeg vet den alltid kommer tilbake. Men som vanlig bruker jeg da all min energi på å "leke" frisk. Jeg starter prosjekter, er oversosial, fyller timeplanen min til randen. Det er vel nesten som de menneskene som venter på en naturkatastrofe. De handler inn mat og skalker alle luker. Gjør seg klar for impact. Eneste forskjellen er at jeg prøver å flykte fra det uungåelige.

Hvorfor lærer jeg aldri. Jeg vet jo dette. Jeg har hatt det sånn hele livet..

Denne gangen er alt annerledes. Vanligvis støtter jeg meg på min samboer, i 8 år har han vært min trygghet. Jeg vet at uansett hvilken storm jeg må ri av, så er han med meg. Uansett hvor galt det går, uansett hvor dårlige valg jeg tar. Han er der for å ta imot meg. Denne gangen blir jeg så syk at jeg ikke ser han lenger. Hjemmet mitt, min trygge base føles ukjent. Han føles ukjent. Hundene mine føles ukjent. All min kjærlighet og alle mine følelser er borte. Jeg føler meg tom, som et skall av mitt gamle jeg. Frykten brer seg over meg, hva om det er slik det skal bli?

Tåken har ankommet og mørket tar meg. Kontrollen er borte, og jeg må gi meg. Klarer ikke stå imot.

Jeg jobber aktivt for å få min samboer til å gå fra meg. Jeg sier de vondeste og de styggeste tingene. Jeg ønsker ikke å leve lenger, og jeg vil ikke at han skal finne meg. Han må bort. Uansett hva jeg gjør, så står han støtt. Jeg ser at mine ord og mine handlinger treffer, hardt. Men han rygger ikke. Dagene går, ukene går. Sakte men sikkert kjenner jeg hans kjærlighet nå igjennom. Hjertet mitt som alltid har banket for han, som ble mørkt - begynner å banke igjen.

Jeg er verdens heldigste jente. Jeg fortjener han ikke. Men han ser den jeg egentlig er, han har troen. Jeg begynner å få troen. Vi to. Sammen.

Jeg kan se litt lys igjen, og jeg velger å tro at dette går over. At jeg snart blir den samme jenten. Jenten som elsker han, og som elsker julen. Jenten som alltid sier " Oss to. Mot verden". Om ikke for meg selv, så for hans del. Jeg skal opp igjen. 

Ja, det blir jul i år også.

 

Jeg har fått en ny medisin som jeg starter på i dag. Jeg liker det ikke, men jeg håper den virker. Det kan ihvertfall ikke bli verre. Det er sikkert og visst...